page

Learning a Living: Adult Literacy and Life Skills Survey

Frågor til Dr. Patrick Werquin, leder av utdanningsdirektoratet i OECD, av Ellen Stavlund, NVL koordinator, Norge og Tor Erik Skaar, NVR reporter, Norge.

Learning a Living er en rapport under ALL-prosjektet, som har til hensikt å kartlegge voksnes lese og mestringskompetanse

ALL Prosjektet har nylig presentert en rapport som heter Learning a Living, og som måler og sammenligner lese- og mestringskompetanse i Bermuda, Canada; Italia, Mexico, Norge, Sveits og USA. Det skilles mellom fire ferdighetsnivåer: Lesing av sammenhengende tekst, lesing av dokumenttekst, tallforståelse og problemløsing

Norge kom best ut av det i tre av de fire ferdighetsnivåene. Sveits var best innenfor tallforståelse og nest best i problemløsing. Bermuda var nest best i lesing av sammenhengende tekst, det samme oppnådde Canada i lesing av dokumenter. I alle land som er omfattet av undersøkelsen, scoret de som er regelmessig pc-brukere høyere på lesing av sammenhengende tekst, sammenlignet med de som ikke er det.
Vi har intervjuet Dr. Patrick Werquin, leder av utdanningsdirektoratet i OECD om denne rapporten:

Landene i denne undersøkelsen har for det meste et lite folketall, og de er også ganske forskjellige. Synes du denne undersøkelsen sier noe om den generelle situasjonen for OECDs medlemsland?
- Landene i undersøkelsen er representative for de man ellers finner i OECD med alle de ulikheter det innebærer. Dette er de landene som er først ute, neste rapport vil gi en bredere forståelse av situasjonen. Dette er viktige undersøkelser og noen ganger er det nødvendig at slike målinger foregår over flere år.
Verdien av denne undersøkelsen ligger hovedsakelig i de generelle trekkene man kan lese ut av tallene som blir presentert. Mange av resultatene man finner i her korresponderer med det man finner ellers i vår globale verden.

Har du noen forslag til hvordan denne undersøkelsen kan brukes til å forbedre situasjonen for deltakerlandene og eventuelle andre land?
Denne undersøkelsen gir en del svar på hvilke ferdigheter som finnes, og hvilke som ikke finnes. Det viktigste er nok å kartlegge omfanget av de som har behov for lese- og skriveopplæring, og for å finne ut hvordan dette må imøtekommes. Dette krever politisk handlingskraft.

Synes du at en slik sammenligning er nyttig i seg selv?
Et land kan alltid lære av å lese resultatene fra andre land. Alle land har forskjellige politiske og kulturelle forutsetninger, og derfor er dette i varierende grad overførbart. Land som ønsker å gjøre noe for de med lese- og skrivevansker møter mange av de samme utfordringene. Her kan OECD gi en merverdi til sine medlemsland og andre, ved å sammenligne og tilrettelegge for en internasjonal tilnærming.

Ulike settinger gir ulike behov for lese- og skriveferdigheter. Blir det brukt en universal definisjon av begrepet lese- og skriveferdighet i denne undersøkelsen?
- Nå berører vi noe av kjernen i undersøkelsen. Vi sier ikke nødvendigvis at lese- og skrive ferdigheter er det viktigste. Tidligere sivilisasjoner greide seg godt uten. På en øde øy vil det være viktigere å kunne dele en kokosnøtt uten bruk av verktøy, fremfor å kunne lese og skrive. Men i den verden vil lever i nå, så trenger man gode lese- og skriveferdigheter. Og verden forandrer seg raskt. Tidligere kunne man bruke telefon til mye, i dag er det slik at enkelte, som for eksempel flyselskapene, tar en høyere pris om man bestiller via telefon.  Mye annet har også forandret seg. Nå må man kunne ha et sett med lese- og skriveferdigheter for å ta ut penger av banken, sende mail, og for å søke på jobb. Om man ønsker å være en aktiv samfunnsborger krever dette gode lese og skriveferdigheter i det nasjonale språket til det landet man bor i. Og dette er et viktig poeng; det hjelper ikke mye å ha lese og skriveferdigheter i et annet språk, om man ikke mestrer språket i det landet man bor i. 

Denne undersøkelsen viser at en tredjedel av Norges befolkning ikke har tilstrekkelige lese og skriveferdigheter for å fungere tilfredsstillende. Synes du at undersøkelsen gir et godt og nøyaktig bilde på den reelle situasjonen for de på grasrota?
- ALLundersøkelsen er først og fremst et verktøy for politikerne. Pressen berører bare overflaten når de sier at 1/3 av Norges voksne befolkning trenger bedre lese- og skriveferdigheter. Vår undersøkelse går dypere enn dette. Men andre undersøkelser gir et tilsvarende bilde av situasjonen for lese- og skriveferdigheter i Norge. Husk at vi ikke måler evnen til å oversette og tolke et språk, men evnen til å foreta beslutninger på bakgrunn av hva de leser.
Undersøkelsen gir også en god effekt ved å gi økt oppmerksomhet på disse spørsmålene. Problemene knyttet til manglende lese- og skriveferdigheter har altfor lenge vært oversett, og det er bare i det siste at disse spørsmålene blir imøtekommet på et nasjonalt nivå.

Mennesker vil ganske sikkert ha forskjellig oppfatning og opplevelse av hva det vil si å ”fungere tilfredsstillende”. Hva vil du si det innebærer å fungere tilfredstillende?
- Personlig bruker jeg ikke dette begrepet. Jeg vil heller si at lese og skriveferdigheter er nødvendig for å kunne til fulle nyttegjøre seg av det samfunnet har å by på. Men man kan trolig fungere uansett, folk er smarte og finner måter å komme seg rundt problemer som måtte oppstå. Men eksempelvis IKT ferdigheter krever at man kan lese og skrive: Dette er viktig i forhold til arbeidslivet, lønn, helse, økonomisk vekst, konkurransekraft med mer. Dette er bare begynnelse og nasjoner har på ingen måte råd til å la en del av befolkningen stå utenfor dette, uansett hvor mange de er.

Hva vil du si er et minimumsnivå både for enkeltindividet  og for samfunnet innen lese-og skriveferdigheter?
-Forskerne som står bak undersøkelsen definerer minimumsnivået til å “fungere tilfredsstillende” men som tidligere nevnt foretrekker jeg å bruke definisjonen; evnen til å dra nytte av det samfunnet vi lever i.”  Gjennom Learning a Living kan vi bevise at noen av problemene vi møter i livet, står i forholdt til i hvilken grad vi har gode eller dårlige lese- og skriveferdigheter.
Som en konklusjon vil jeg si at evnen til å lære å tilegne seg ny kunnskap, vil bli en av de viktigste ferdigheter man kan ha i tiden som kommer. For å lære, må man kunne lese, da nær sagt alt kommer som tekst. Det å ha grunnleggende leseferdigheter er det som skal til for å kunne tilegne seg andre ferdigheter. Og dette er også grunnen til at det er et nøkkelområde for politikerne.

Patrick Werquin
Patrick Werquin

English version